Historien om Hitramat

I 1905, det samme året som Norge trådte ut av unionen med Sverige og tok sine første, selvstendige steg som nasjon, ble også frøene til et lite eventyr sådd langt ute i havgapet, på den værharde Trøndelagskysten. På øya Hitra, der Atlanterhavets bølger slo utrettelig inn mot land, etablerte Sivert Fjeldvær et beskjedent fiskemottak og en landhandel.

Fra denne kysten, der Golfstrømmens milde vann møter det kalde, arktiske havet, skapes noen av verdens beste skalldyr. Her vokser krabben langsomt i det klare, rene vannet, med stabile temperaturer og sterke strømmer som gir optimale vekstforhold. Resultatet er Hitrakrabben – kjent for sitt faste, søte og smakfulle kjøtt, en kvalitet som ikke kan kopieres andre steder i verden. Som Champagne fra Frankrike og Parmesan fra Italia, har Hitra sin egen stolthet: krabben.

Allerede fra starten av bar dette eventyret i seg en identitet og stolthet som har fulgt Hitramat helt frem til i dag. Dette handler ikke bare om en bedrift, men om et helt lokalsamfunn som har levd med havet i generasjoner. Hvert måltid med Hitrakrabbe forteller en historie om håndverk, respekt for naturen og kystfolkets livsrytme. Det er denne lidenskapen og dette arvestoffet som har gjort at et lite fiskevær som Ansnes i dag har satt en norsk delikatesse på verdenskartet.

Dette var en tid hvor Norge var i ferd med å bygge sin egen vei, både politisk og økonomisk, og i kystsamfunnene var det fortsatt naturen som styrte rytmen. Dampskipene begynte sakte å overta for seilskutene, og elektrisitetens første svakstrømmer blinket i byene, men langs kysten var havet fortsatt den mektigste kraften. På Ansnes, der mottaket lå, bygde Sivert stein på stein, og virksomheten vokste i takt med at småbåtene kom inn med fangster av torsk, sei og flyndre. Dette var den naturlige pulsen i kystsamfunnene – dagene styrt av vær, sesong og strømmer.

I de første tiårene av 1900-tallet var ikke krabben regnet som en delikatesse. Den ble sett på som et ugress i havet, en plagsom bifangst som fiskerne helst ville bli kvitt. Men i kulissene, hos familien Fjeldvær, vokste en ny forståelse frem.

Rundt 1930 kom Fosenbåtene i trafikk og Ansnes ble et handelssted av betydning. Helt i sentrum lå SA Fjeldværs Eft, en dagligvarebutikk med dampskipsekspedisjon. Ansnes begynte nå å bli et godt innrisset stedsnavn i kartet over Hitra. Samtidig slet verden med den store depresjonen, og Norge forsøkte å finne veien ut av økonomisk stagnasjon. Anton Fjeldvær, Siverts sønn, begynte å se muligheter der andre så problemer. Dette var også en tid der motorbåtene for alvor begynte å erstatte århundrer med roing og seiling, og kystlivet endret seg radikalt. Fiskerne kunne nå dra lenger ut og levere fangstene raskere hjem før de forringet.

Anton begynte samtidig å ta imot taskekrabbe, en lite prisgitt råvare som mat her ute på kysten. Han forstod at det som ble kastet over ripa – taskekrabben – kanskje var mer verdifull enn noen hadde sett. Han startet forsiktig med å koke krabbe i store, svarte jernkjeler på bryggekanten og solgte den til avtakere i Trondheim, for i byen var det et marked for krabbe likevel. Med båten MS Ansnes satte Anton sine sønner til å frakte krabben hjem fra lokale fiskere. På denne måten var hele familien Fjeldvær tidlig engasjert i bedriften.

Den kokte krabben ble fraktet med rutebåt til Trondheim, der restauranter nysgjerrige på nye smaker tok imot den med åpne armer. Norge var på dette tidspunktet fortsatt et land med hest og kjerre i gatene, men fiskeripolitikken begynte å ta form. Samtidig sto Fridtjof Nansen på talerstoler og forkynte nødvendigheten av modernisering og teknologisk utvikling. Anton, stående ved grytene på Ansnes, var en del av denne bevegelsen, en som lot kystens gamle håndverk møte nye muligheter.

Etter 2. verdenskrig var det over 120 hermetikkfabrikker i Norge med krabbe som råstoff. I gjenoppbyggingen etter krigen, var dette en stor og viktig næring som ga arbeid til folket og lønn til mat. Senest medio 1980-tallet var det bare på Hitra/Frøya 16 hermetikkfabrikker. Men hermetikk ble etter hvert et lite ettertraktet produkt, og vanskelig å selge. Staten måtte yte store subsidier til både fiske, produksjon og lagring. Krabbeprodukter ble en del av Norads matvareprogram, men dette tok slutt tidlig på 1990-tallet. Staten avviklet all økonomisk støtte til næringen, med beskjed om at de måtte klare seg på egen hånd. Her så Hitramat sin nisje – å satse på ferske og fryste krabbeprodukter.

I årene som fulgte, tok Sivert – Antons sønn – over driften og videreutviklet virksomheten. Sivert startet selskapet «Hitramat». Her ble fiskemat laget for hånd, fiskekakene ble stekt i stekepanner og til sist fraktet ut til forbrukerne via kjøpmenn i hele distriktet. «Hitramat på alle fat» ble slagordet. Produksjonen ble etter hvert både automatisert og strømlinjeformet. Fra bryggekanten på Ansnes produserte de nå fiskekaker og annen sjømat, håndlaget etter gamle oppskrifter. Slagordet "Hitramat på alle fat" ble snart et kjent uttrykk i hele Trøndelag.

Men livet langs kysten er ikke uten dramatiske vendepunkter. Da Sivert døde brått i 1978, måtte hans sønn, dagens Anton Fjeldvær, vende hjem fra militæret for å ta over driften av familiebedriften. Han hadde andre planer for fremtiden, men havet og arven kalte. Uten tid til å nøle tok han over ansvaret og ledet Hitramat videre. Det ble starten på en ny æra for selskapet.

Hitramat produserte fiskepudding, fiskekaker og fiskeball. Det ble etablert en egen lager-hub på Gjøvik for distribusjon på Østlandet. Bedriften hadde egne biler og sjåfører som kjørte fiskematen fra fabrikken på Ansnes og ut til butikker og grossister. Arve Fjeldberg var sentral i utviklingen og salget av produktene og reiste selv rundt sammen med sjåførene på bilene for å fylle opp fiskedisker i Midt-Norge og på Østlandet. Produktene ble ettertraktet, og dette var før kjedene la sterke restriksjoner for hva produsentene kunne gjøre i butikkene – så det var ofte veldig opp til hver enkelt hvor kreativ en kunne være med profilering, vareplassering og promotering i butikk.

Norge gikk inn i oljealderen, velferdsstaten vokste, og nordmenn fikk bedre råd og mer internasjonal matkultur. Likevel forble krabben et nisjeprodukt og var bare en bigeskjeft. Krabbesesongen varte bare fra 10. september og et par måneder inn i høsten. Mange år senere, i 1988, ble bedriftens populære «Hitraball» sågar kåret til Sør-Trøndelags nasjonalrett.

Hitrakrabben en merkevare

Gjennom 1980- og 90-tallet vokste Hitramat videre, parallelt med at norsk fiskerinæring ble en global suksesshistorie. Laks, makrell og torsk satte Norge på verdenskartet, og Hitramat grep muligheten til å posisjonere seg. På begynnelsen av 1990-tallet ble taskekrabben – nå kjent som Hitrakrabben – hovedproduktet i bedriften. Det var et strategisk skifte som skulle forme fremtiden.

Hitrakrabben er i dag kjent for sin helt unike kvalitet. Det er ingen tilfeldighet. Havområdene rundt Hitra og Frøya gir krabben optimale levekår. Her møtes den varme Golfstrømmen og det kalde arktiske havet i en skjør, men perfekt balanse. Ikke minst er sjøtemperaturene veldig stabile gjennom hele året i Midt-Norge, lite ideelt for bading, men perfekt for verdens beste skalldyr. Strømmene tilfører næring, og det friske, kalde vannet gir krabben fast, søtt og smakfullt kjøtt – en kvalitet som ikke kan kopieres andre steder i verden. Det er nettopp disse naturgitte forholdene som gjør Hitrakrabben til en av verdens mest ettertraktede delikatesser.

I 2002 åpnet Hitramat et nytt, topp moderne produksjonsanlegg i Hitra Fiskerihavn. Fabrikken regnes fortsatt som Europas mest avanserte krabbefabrikk, og Hitramat er i dag Europas største aktør innen prosessering av taskekrabbe. Selskapet er fortsatt familieeid av Witsø og Fjeldvær sammen med de ansatte, og har ambisjoner om å bli Nordens ledende sjømataktør innenfor skalldyr. Hitramat er fortsatt lokalisert midt i det største fangstområdet for taskekrabbe i Norge, omgitt av ren luft og krystallklart sjøvann. Årlig foredles opp mot 4 000 tonn krabbe ved fabrikken på Kuøya på Hitra – dette utgjør rundt 70 prosent av all taskekrabbe som fanges i Norge. Bedriften sysselsetter opp mot 170 ansatte i høysesongen og omsetter for omkring 250 millioner kroner i året.

Men det stopper ikke der. I tillegg til taskekrabbe, selger Hitramat også andre skalldyr, som sjøkreps og kamskjell, alltid med samme krav til kvalitet og opprinnelse. Hitramat har også tatt eierskap i selskaper som driver med kongekrabbe og snøkrabbe lengre nord i Norge og det har blitt en del av delikatessene som konsernet sender ut i verden.

I 2016 tok Hitramat et nytt steg inn i den digitale tiden. Med lanseringen av krabbe.no og en solid satsing i sosiale medier, fikk Hitrakrabben sin fortjente plass i norske hjem. Historien om krabben – fra fangst til festmåltid – ble fortalt, og det ble satset stort på oppskrifter, sesongfokus og matkultur. På bare ett år oppnådde kampanjen over tre millioner eksponeringer og et enestående engasjement i det norske markedet.

Anton tok Hitrakrabben ut i verden

Anton Fjeldvær tok over familiebedriften på Hitra som 20-åring. Det ble starten på en livslang innsats som har formet både Hitramat, Hitra og norsk sjømatnæring. Anton ledet Hitramat fra en liten, lokal produsent på Ansnes til å bli Europas største fabrikk innen prosessering av taskekrabbe. I dag håndterer selskapet rundt 4.000 tonn krabbe årlig – rundt 70 % av all krabbe som fanges i Norge. Omkring 130 kystfiskere leverer fangsten sin til Hitramat, og fabrikken gir arbeid til rundt 170 ansatte i høysesongen.

Under Antons ledelse ble Hitrakrabben en merkevare – først i Norge og deretter i Europa. Med eksport på ca. 60 % av volumet er krabben fra Hitra blitt et kvalitetsstempel på internasjonale markeder, særlig i Frankrike, Storbritannia og Spania. Anton har vært en pioner i å kombinere kvalitet, innovasjon og bærekraft. Han har alltid stått for at all krabbe skal være villfanget med teiner og han har vært en sterk støttespiller for kystfiskeren. Hans arbeid har hatt stor betydning for næringslivet på Hitra, og han har vært en viktig ambassadør for øya, både når det gjelder sysselsetting, verdiskaping og utviklingen av sjømatindustrien.

Hitramat har blitt en betydelig arbeidsgiver, og Antons satsing på lokal forankring og samarbeid med kystfiskere har bidratt til å opprettholde og utvikle tradisjonelle næringer. Han har også vært en pioner innen bærekraftig fiske, og har sørget for at all krabbe fra Hitramat er villfanget med teiner langs norskekysten. Under hans ledelse har Hitrakrabben blitt anerkjent som "crème de la crème", spesielt i det franske markedet. Hitramat har etablert samarbeid med store aktører som Rema 1000, Norgesgruppen og Coop, og leverer ferske krabbeskjell, krabbeklør og helkrabbe til butikker og delikatesseforretninger over hele Norge.

Hitramat har også etablert mottaksstasjoner langs kysten, noe som sikrer både arbeidsplasser og inntektsgrunnlag for mange lokalsamfunn. Gjennom eierskap i selskaper som CapeFish i Honningsvåg (snøkrabbe og kongekrabbe) og Seashell på Frøya (kamskjell og sjøkreps) har han dessuten bidratt til at norsk sjømat finner veien til noen av verdens beste restauranter.

Det som startet med kokte krabber i svarte kjeler på brygga på Ansnes, har under Antons ledelse vokst til å bli et internasjonal bedrift – og et symbol på hva lokalt håndverk, pågangsmot og kystkultur kan bli.

Våren 2025 takket vi av Anton for hans gode innsats for Hitramat da han gikk av som pensjonist.

Skalldyr til folket

I dag eksporterer Hitramat rundt 60 % av krabbene til Frankrike, Storbritannia, Spania og Asia, og har utvidet med eierskap i CapeFish i Honningsvåg, som driver med snøkrabbe og kongekrabbe, og Seashell på Frøya, som er Norges største aktør innen levende kamskjell, levert til stjernerestauranter i hele Europa.

Bedriften er samlokalisert med Nutrishell som videreforedler avfallet fra krabbeproduksjonen til mel som blant annet brukes til fiskefôr. Slik utnytter Hitramat i dag hele krabben og skaper en sirkulær økonomi av krabbefisket og råstoffet. Fokuset ligger på sikkerhet for medarbeiderne og sikkerhet i behandlingsprosessen av maten. Både egne kvalitetskrav og myndighetenes krav setter en høy standard på arbeidet. Hitramat benytter også superkjøl, en moderne fryseteknologi som sikrer lav temperatur i hele distribusjonskjeden.

Bærekraft

Et bærekraftig fiske – naturens rytme og vårt ansvar: Det er ikke bare smaken som gjør Hitrakrabben spesiell. Også måten den fiskes på, bærer preg av respekt for naturens rytmer og en dyp forståelse av havets kretsløp. Taskekrabben – eller brunkrabben, som den ofte kalles – har i dag en sterk og stabil bestand langs hele norskekysten, fra Østfold i sør til Finnmark i nord. Forskning fra Havforskningsinstituttet (HI) viser at bestanden er robust, med god reproduksjonsevne og høy overlevelse, noe som gjør at krabbefisket i Norge er blant de mest bærekraftige i Europa. Det nåværende uttaket ligger på omtrent 5 000–6 000 tonn årlig, noe som er langt under både historiske nivåer og det som anses bærekraftig av norske forvaltningsmyndigheter. Til sammenligning ble det på 1950- og 60-tallet landet betydelig mer krabbe til hermetikkindustrien. Norge er derfor et av få land i Europa hvor ressursen faktisk tåler en større beskatning, og det er fortsatt rom for vekst i fisket. Selv om fisket ikke er kvoteregulert, overvåkes det nøye gjennom referansefiske og forskningsprogrammer. Data fra HI og Møreforsking viser at fangstrater og bestandsstørrelser er stabile, og at fisket drives på en måte som ivaretar bestanden for fremtidige generasjoner. Taskekrabben fanges med teiner – en skånsom metode som gjør at krabben holdes levende, frisk og vital helt frem til produksjon og fiskedisk. De krabbene som ikke holder mål – for små individer, nylig skiftet skall eller hunnkrabber med rogn – settes skånsomt tilbake i havet. Dette sikrer både kvaliteten på sluttproduktet og en naturlig videreføring av bestanden.

Hos Hitramat er dette en del av selve filosofien: håndsortering, respekt for råvaren og bevissthet rundt havets økosystem er fundamentet for hele virksomheten. Krabben fiskes, ikke massefanges – og alt skjer i takt med naturens rytme, akkurat slik kystfolk har gjort det i generasjoner. Slik blir bærekraft mer enn et begrep – det blir en del av arven.

Krabben som sunn mat

Hitrakrabben er ikke bare en kulinarisk opplevelse – den er også et sunnhetsprodukt. Krabbekjøttet er naturlig rikt på proteiner og lavt på fett, noe som gjør det perfekt for en balansert og moderne livsstil. Det inneholder viktige mineraler som sink og jod, og er i tråd med internasjonale kostholdsråd om sjømat som en viktig del av et sunt kosthold. På verdensbasis blir sjømat løftet frem som en nøkkel til god folkehelse, og krabben er intet unntak. Når du velger Hitrakrabben, velger du et produkt som er både sunt for kroppen og høstet på en måte som tar vare på havet.

Videre utvikling

Før Anton gikk av tok Kjetil Bjerkestrand over som daglig leder i Hitramat januar 2024. Han hadde da en periode jobbet som HR-sjef i morkonsernet Conhilia og fikk Anton som mentor en periode før Anton pensjonerte seg våren 2025.

Hitramat har en lang og stolt historie, men selskapet ser også fremover. Hitramat er nå et selskap i konsernet Conchilia AS. Her ligger også andre selskaper inne, og det jobbes fortløpende med innovasjon og utvikling av produkter for å gi selskapet flere bein å stå på – gjennom hele året. Fokuset ligger på sikkerhet for medarbeiderne og sikkerhet i behandlingsprosessen av maten.

Både egne kvalitetskrav og myndighetenes krav setter en høy standard på arbeidet. Posisjonen som verdens største krabbeprodusent overgår nok selv Sivert Fjeldværs villeste drømmer da han kom til Ansnes for over 110 år siden. Det er en historie om mennesker og hav, om mot og tradisjon, om å gripe muligheter der andre ser avfall. Det er et eventyr som startet med en liten krabbekjele ved bryggekanten, og som i dag har gjort Hitrakrabben til et ettertraktet kvalitetsprodukt i både norske og internasjonale markeder.

Hitramat bærer arven fra kystfolket med stolthet, og bygger fremtiden på det samme fundamentet som alltid har ligget der – havets kraft, naturens rytme og en urokkelig lidenskap for det beste skalldyret norskekysten har å by på.

Ledere i Hitramat

Sivert Antonsen Fjeldvær Født: 31. august 1869 - Død: 14. april 1944

Anton Sivertsen Fjeldvær Født: 10. mai 1903 - Død: 31. mai 1976

Sivert Fjeldvær Født: 8. oktober 1927 - Død: 4. september 1978

Anton Fjeldvær Født: 24. mai 1958. Gikk av med pensjon mai 2025.

Kjetil Bjerkestrand - tok over som daglig leder i Hitramat januar 2024